Came home dead tired on wednesday, and went straight to work at Mobakken. Came home 10pm, understood that the tiredness wasn't all because of the filmfestival... I was sick, and yesterday was not very productive. Even more sick this morning, kids where fighting and yelling and on our way to a funeral I crashed our car. Wow. What a great day. I'll just go to bed and hopefully wake up and understand it was all a bad dream.

Right...
Me, sick:

Så nå skal jeg fortsette på mitt supereffektive liv, men først vil jeg tipse om den nye jobben min, hehe:

http://tvvestfold.no/program.php?program=36

Såh. Ferdig.

-mamma, mamma, du må spørre om mora mi!

-å?

-ja, den stakkars, stakkars mora mi, som har dødd så mange, mange ganger. Du må spørre om henne.

-jaha, Hvordan går det med mora di, da?

-ikke noe bra! (understreket med trist hoderysting) Hun gikk bortover sånn her. (demonstreres ved å balansere krypende, vaklende på tverrtreene under bordet). Bortover og bortover, helt til hun kom til vannet.

-og så døde hun, da?

-neida, hun bada og hoppa og snurra rundt og rundt i vannet, gjorde mora mi.

-å, så hun er ikke død likevel?

(Alvorlig fjes)-mora mi går på skolen min, og hun er så død!

Hilsen fra treåringen og en mamma som elsker absurde morgensamtaler.

Nå har jeg også slengt meg på twitter, så får vi se om jeg har noe å melde.

Dagen rant
og rant
og det rant visst litt til, for godgullet som vanligvis våkner mellom fire og fem, våkna ikke før salutten klokka sju. Da visste hu mor at noe var galt. Og da jeg fikk se snørrenesa, som i alle fall rant, var jeg ikke i tvil. 39 grader og nasjonaldagen kunne begynne. Jaja, dagen har vært fin, den. Lillegull er syk, men ikke verre enn at hui i et ubevokta øyeblikk fikk fart over seg. Klokka var kvart på ti og i følge vår egen avtale skulle vi vært på vei ned til byen for å bivåne barnetoget. Så langt var vi vel ikke kommet, men foreløpig allikevel ikke desperate. Storegull var ferdig med sko og bunad og det som gjensto var litjsnupp. Få på henne en kjole og dra ut. Jada. Hu satt så lykkelig på bordet. Med storesøsters youghurt på hode, skuldre, kne og tå, kne og tå.

Smile, smile, smile og trallala, hårvask og klesskift og enda godt vi ikke har større unger. Kjenner foreløpig ingen som går i barnetoget, så litt forsinkelse er egentlig greit. Toget her i byen varer i noen lange og kanskje til og med en brei en.

Til lykke med nasjonaldagen, alle! Har til og med smil å dele til alle dere kjære anarkister, internasjonalister og andre 17. mai-hatere... Så til sist: velkommen sommer, du som vi ser så gjerne.

Før jul var hu særlig opptatt av søppel.
-jeg vil pynte rommet mitt til jul, mamma!
-ja, det er koselig. Hva vil du pynte med, da?
-jeg har masse søppel. Det skal jeg pynte med!
-?!?
-mamma, da! Det er jo bare søppel-på-lat, men det er helt, helt ordentlig! Og jeg har masse! Og så kan jeg klippe opp julepapir. Det blir såååå fint!

Jeg må innrømme at det var en litt spesiell kommentar midt oppe i den verste må ha-må ha-materialistiske julestria...

Har hatt bloggvegring sida nyttår. Kanskje det er fordi jeg burde hatt som nyttårsløfte å bli en bedre blogger. Blogge hver dag, for eksempel. Ja, sikkert. Helt sant og kniver i halsen og hjerter med kors på. Har aldri vært helt god på sånne lovnader, gitt. Eller muligens skyldes skriveangsten bare en lett uro for at jeg skal henge meg på bølgen og skrive et eller anna svada om at 'jaja, nei nei, så var det et nytt år igjen, da dere. Nye muligheter, skal bli et nytt og bedre menneske, i alle fall i morgen'. Et anna alternativ er å angripe alle de som legger ut om sine flotte nyttårsløfter og sjansen til nok en gang å juge for seg sjøl med bravur. Være litt sarkastisk mot folk som synes nettet er et fint sted å brife med nyttårsløftene sine.

Og dermed hadde jeg sveipt innom alle de klassiske "nå-erdet-nytt-år-igjen-klisjéene" på et lite avsnitt. Kan altså si meg fornøyd og ferdig med det!

Derimot har jeg ikke som forsett å slutte å irritere meg over feil eller merkverdig språkbruk som dukker opp i media. De som kjenner meg har vel allerede skjønt at det gir meg en viss glede å la ergrelsene få flyte fritt omkring meg. Riktignok kan avislesning bli en nokså rar og langsom affære med laber informasjonsverdi, men aldri kjedelig! Dagens avis melder at forsvaret nå har stort innrykk av vernepliktige. Dette skal visstnok kunne skyldes at forsvaret i det siste har begynt med toveis dialog med de innkalte...

Ja, det er nok ikke greit for de som alltid har vært vant til å komme med ordrene å få ordre om å bli politisk korrekte og dermed måtte være språklig korrekte. Sjøl har jeg aldri hatt noe utprega behov for å kommunisere med forsvaret og jeg blir vel også litt mett og uvel når noen prøver å servere meg velsmurt flesk. Og hvis noen skulle lure; ja, jeg mener jeg har all rett til å bruke et rart og merkverdig språk. Det er "de andre" som skal mobbes. Men påpek gjerne direkte feil for meg, jeg er glad i å lære!