Main | Desember 2005 »

November 29, 2005

Det hjelper å syte og klage!

nysnøBLOG.jpg
Eneste problemet nå er jo at jeg fryser beina av meg... Husket ikke at minusgrader var så kaldt! De var da ikke så kalde i fjor? Må få tetta verandadøra!

Posted by mathea at 03:55 EM

November 25, 2005

Mmmmm...

Kose, kose, kose. Selv om jeg gjerne kan le av oss nordmenn og vår trang til å kose oss med furupaneler og ulltepper, er jeg nok like så norsk som alle dere andre. Nå er tida for å kose seg!

Det regner, regner mer, drypper, blåser, øser, yrer. De vakre oransje og røde bladene fins ikke mer. De få løvene som fortsatt klamrer seg fast er bæsjebrune og skrukkete. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle denne tida, heller. Dattera mi spør hvorfor hu må ha på mye klær når hu er ute. Jeg svarer at det er fordi det er kaldt. Hu lurer på hvorfor det er så kaldt. Det er da det blir vanskelig. Jeg vil gjerne si "fordi nå er det høst" eller "fordi det er kaldt om vinteren".

Men det er jo ikke det! Verken høst eller vinter! Høsten er den tida med alle de fine fargene og det varme lyset. Det blåser, men det er bare friskt. Om vinteren er det hvitt. Ja, innimellom, i alle fall. Jeg tror kanskje jeg har sett noen sludd i lufta, men jeg er ikke sikker. De var i alle fall vekk før de nådde bakken. Det er jo ikke en gang kaldt! Ikke at det er varmt, heller. Det er umulig å kle på seg, vet ikke hva som styrer temperaturen jeg føler. Mistenker at det er noe inni meg som gir meg denne grøssende hutringa, heller enn termometeret som sier noe mellom sju og tretten grader.

Denne tida er så veldig midt i mellom. Intenst INGENTING! Alle går rundt og venter. Venter på snøen, venter på gavene, venter på kvelden, venter på lyset. Jeg vil tenne stearinlys! Klokka to om dagen, langt sør i Norge, føles det litt overdrevet. Dette grå, bleke, er jo ikke mørke. Slett ikke. Men det er ikke lyst heller.

Dette er altså Norges lengste årstid. Den skittengråbrune høstvinteren begynner i oktober og varer gjerne til april.

Jeg vil i allle fall drikke kakao. Jeg drikker enorme mengder kakao. Jeg har forsåvidt ikke spurt jordmor om magedyret tar skade av en kakaokopp eller to daglig. Håper ikke det. Har nok ikke tenkt å finne det ut, heller. Antar at jeg vet svaret. Det er helst mor som tar skade.

Tid for en kopp? Mmmmm!

Posted by mathea at 01:56 EM | Comments (1)

November 24, 2005

Julenissen kom i dag!

Ja, så er det den 24. igjen, da. Nei, vent et øyeblikk, var ikke det litt tidlig? Vel, julenissen har i alle fall besøkt oss i dag, selv om det er en måned for tidlig!

Det har seg slik at jentungen er heime i fra barnehagen fordi hu har fått brennkopper. For de som ikke vet det, brennkopper gjør ikke ungene sjuke, det er bare noe smittsomt herk som lager sår og vi vil helst unngå å starte en epidemi i barnehagen. Den lille prinsessa er altså minst like kvikk og rask som ellers og mor og datter koser seg med å leke med togbane og lego, vi leser bøker og alt er idyll. Så var det at hu gikk en tur på rommet sitt, jeg hørte rolig småprat og tenkte at hu kanskje ville leke litt for seg selv. Dum som jeg er fortrengte jeg all tidligere erfaring og tenkte at dette kunne være en glimrende anledning for en kopp te og litt avislesning. Jadda. Gledet meg over at lille øyenstenen var i stand til å underholde seg litt på egenhånd, gjorde jeg også. Kanelte og dagens nyheter med litt kling, klank og treåringbabbel et sted i bakgrunnen. Koselig.

Så hørte jeg at vannkrana på badet begynte å suse. I seg selv ikke så foruroligende, hu både vil og klarer å vaske hender selv. Men da vannet bare fortsatte å stå på begynte endelig foreldreinstinktet å hale meg tilbake til virkeligheten og jeg ropte halvhjertet etter henne for å finne ut hva hu drev med. "Ingenting!" Jeg hadde reist meg da jeg ropte en gang til, svaret var nesten det samme: "Ingenting... Ikke kom hit, mamma!"

Jeg løp allerede.

"Det svarte trollet der er ikke mitt!" På badet ble jeg møtt av en sotsvart unge, klissnaken, bortsett fra et par nissetøfler som en gang var røde. Jeg spurte strengt om hu hadde lekt i peisen. "Jeg ville jo bare klatre i pipa, mamma!" Og mens jeg tapper vann i badekaret har jammen det lille kreket klart å bli vekk igjen. "Hvor er du nå, da?" "Jeg ligger jo bare her og koser meg!" "Hæ?! Hva, hvor?" "I senga deres vel, det er så koooooseliiiiig!"

Du har selvsagt rett, Djupedal. Denne ungen må helt klart være statens ansvar! Jeg skal bare grave fram sminkepungen, så skal vi nok klare å kamuflere verkende byller og sår nok til at hu får en tur i barnehagen i morra.

Unger skal i barnehagen. Det er helt klart det beste for foreldrene!

Posted by mathea at 02:10 EM | Comments (2)